Bracco Italiano

	>>Se rasestandard her (NKK)
	>>Les mer om sykdommer her

Bracco Italiano er en stående fuglehund i FCI- gruppe 7. Braccoens historie er flere hundre år gammel. Først i 1949 ble den offisielle standard satt i Italia, dens opprinnelsesland. Senere dette året ble også den italienske bracco klubb dannet (S.A.B.I).
Bracco Italiano kombinerer det å være en god jakthund og familiehund på en glimrende måte. Den er høyt verdsatt som jakthund i Italia, og det konkurreres, trenes og jaktes i grenen fieldtrial (feltprøver). Her i Norge brukes den som jakthund, familiehund og utstillingshund. Den har en svært god luktesans, og det er ikke mye som unnslipper dens nese. Den skal ha god kontakt med fører på jakt, og går ikke veldig stort i terrenget. En Bracco skal ha et godt gemytt. Den kan være reservert mot fremmede, men aldri aggressiv. Mange rapporterer om at Braccoen er en omgjengelig hund både i forhold til mennesker og andre dyr. De er lettlærte, selvfølgelig med individuelle forskjeller.

Denne rasen betegnes som en stor rase. Tispene måler mellom 55-62 cm, mens hannhunden bør være mellom 58-67 cm. Vekten ligger mellom 25- 40 kg avhengig av høyden. Pelsen er kort og tett. Fargene hos Braccoen er hvit, hvit med større eller mindre tegninger av lys til mørk oransje eller ravfarget , hvit med større eller mindre kastanjebrune tegninger, hvit spettet med lys oransje (melato) eller hvit spettet med kastanjebrunt (roan-marrone).

På utstillinger i Norge er ikke denne rasen veldig tallrik. Det begynner å ta seg litt opp i Østlandsområdet, mens det lengre nord finnes færre individer. På jaktprøver er det enda færre. Jaktprøver er med å fremme rasen som jakthund, og jeg oppfordrer alle som jakter med sin Bracco å tenke i disse baner. Om din Bracco fungerer på jakt, er det sannsynlig at den også vil fungere på jaktprøver. Det man skal tenke på i forbindelse med jaktprøvene, er at hundene må være vant til andre hunder (de slippes to og to), at hunden tar stand og reiser fugl på kommando. Og det vanskeligste av alt; ro i oppflukt og skudd (RIOS). Når hundene deltar i åpen klasse skal det også fremlegges apportbevis eller apporteres på prøven for å oppnå premiering.

Hos Bracco, som hos andre raser, kan sykdommer oppstå. En egen side om helse hos Bracco Italiano er linket til lengre opp på siden.

Når du har bestemt deg for å kjøpe en valp av rasen Bracco Italiano, gjelder det å finne en oppdretter som oppfyller dine kriterier. En god oppdretter for meg er en som ikke bare forteller om solskinnshistoriene, men også om sykdommer som kan oppstå og som kanskje har dukket opp i linjene. En god oppdretter handler i beste viten og vilje, og holder seg oppdatert på helse, sykdom og gemytt hos rasen for å nevne noe. Utseende er ikke alt! Det fødes få kull i Norge. Om du skal importere fra andre land, må du undersøke reglene for dette via mattilsynet. Uansett må noe ventetid beregnes når man skal anskaffe en Bracco. Men; det er virkelig verdt å vente på en slik herlig rase!

Det finnes per i dag ingen raseklubb for Bracco Italiano, men på sikt, når det blir flere individer av rasen i Norge, blir nok dette mer aktuelt.