Bracco Italiano

	>>Se rasestandard her (NKK)
	>>Les mer om sykdommer her

Bracco Italiano er en stående fuglehund i FCI- gruppe 7. Braccoens historie er flere hundre år gammel. Først i 1949 ble den offisielle standard satt i Italia, dens opprinnelsesland. Senere dette året ble også den italienske bracco klubb dannet (S.A.B.I).

Vi opplever Braccoen som en hund med masse personlighet. De lærer fort om det blir lagt til rette for det, og er glimrende i stort sett alle oppgaver den gis. For å få en Bracco til, er det viktig å tenke på deres eldgamle røtter som "tenkere". I likhet med Spinonen er dette en rase som bruker hodet godt i stedet for å dure frem i terrenget. Den får, med erfaring, en utmerket evne til å lese terrenget og finne viltet. I hverdagen virker det som om den fungerer best på akkurat samme måte; oppdragelse og lydighet bør læres inn med at vi forsterker det postive og unngår eller fjerner hunden fra det som ikke er lov å gjøre. Braccoen er en følsom rase som ikke passer for eiere med hardhent behandling av hundene.

Som valp er Braccoen nysgjerrig og lettlært. Den elsker nye oppgaver, og kan gjerne sitte og betrakte nye saker sammen med deg. Kameratskapet du har med en Bracco er unikt, og mange Braccoer knytter seg spesielt til en person i familien. Dette gjør at det kan utvikles separasjonsangst, noe som er en alvorlig grad av det å være redd for å bli forlatt av eieren. Begynner man tidlig med å venne dem litt etter litt alene, går dette som regel helt fint. En Bracco valp er som regel rolig innendørs når den er alenevalp. Vi har erfart å ha to valper fra samme kull på samme tid, og det er ikke noe å anbefale.

Allsidighet er noe som beskriver Braccoen godt. Fra å være en rolig og avslappet familiehund til å yte maks på jakten er to av ytterpunktene. Den egner seg til en rekke formål utenom jakten; lydighet, trekk, kløv, ettersøk osv. Som apportører fungerer de veldig godt. Og begynner man med apporten allerede som valp, har man mye igjen for dette senere. De er lystapportører og apporterer det meste om de er trent opp til det. Også i vannet fungerer de godt som apportører, selvfølgelig må de vennes til vann på en positiv måte som med alle andre raser.

Denne rasen betegnes som en stor rase. Tispene måler mellom 55-62 cm, mens hannhunden bør være mellom 58-67 cm. Vekten ligger mellom 25- 40 kg avhengig av høyden. Pelsen er kort og tett. Fargene hos Braccoen er hvit, hvit med større eller mindre tegninger av lys til mørk oransje eller ravfarget , hvit med større eller mindre kastanjebrune tegninger, hvit spettet med lys oransje (melato) eller hvit spettet med kastanjebrunt (roan-marrone).

På utstillinger i Norge er ikke denne rasen veldig tallrik. Det begynner å ta seg litt opp i Østlandsområdet, mens det lengre nord finnes færre individer. På jaktprøver er det enda færre. Jaktprøver er med å fremme rasen som jakthund, og jeg oppfordrer alle som jakter med sin Bracco å tenke i disse baner. Om din Bracco fungerer på jakt, er det sannsynlig at den også vil fungere på jaktprøver. Det man skal tenke på i forbindelse med jaktprøvene, er at hundene må være vant til andre hunder (de slippes to og to), at hunden tar stand og reiser fugl på kommando. Og det vanskeligste av alt; ro i oppflukt og skudd (RIOS). Når hundene deltar i åpen klasse skal det også fremlegges apportbevis eller apporteres på prøven for å oppnå premiering.

Hos Bracco, som hos andre raser, kan sykdommer oppstå. En egen side om helse hos Bracco Italiano er linket til lengre opp på siden.

Når du har bestemt deg for å kjøpe en valp av rasen Bracco Italiano, gjelder det å finne en oppdretter som oppfyller dine kriterier. En god oppdretter for meg er en som ikke bare forteller om solskinnshistoriene, men også om sykdommer som kan oppstå og som kanskje har dukket opp i linjene. En god oppdretter handler i beste viten og vilje, og holder seg oppdatert på helse, sykdom og gemytt hos rasen for å nevne noe. Utseende er ikke alt! Det fødes få kull i Norge. Om du skal importere fra andre land, må du undersøke reglene for dette via mattilsynet. Uansett må noe ventetid beregnes når man skal anskaffe en Bracco. Men; det er virkelig verdt å vente på en slik herlig rase!

Det finnes per i dag ingen raseklubb for Bracco Italiano, men på sikt, når det blir flere individer av rasen i Norge, blir nok dette mer aktuelt.