En Bracco Italiano er en stående fuglehund på lik linje med de andre tradisjonelle fuglehundrasene. Arbeidsstandarden som er utarbeidet i Italia, sier at en Bracco skal trave og kun ha enkelte innslag av gallopp. Dette gjøres der ved at hundene får påsatt en sele som gjør at det blir ubehagelig å galloppere. Hos oss brukes ikke denne selen, og dermed gallopperer mine hunder som andre raser. I tilfeller der hun blir sliten eller det er mye vitring kan gangarten gå over til et effektivt, stilfullt trav.For å kunne hevde seg på prøver i Norge, må hunden ha fart. Derfor må vi tilpasse oss til det. Her i landet prøves de kontinentale og engelske rasene sammen, og det tas ikke hensyn til raseegenskaper. På jakt og jaktprøver har min Bracco vist like mye fart som de andre rasene, og hun er prøvd med bl.a Engelsk Setter og Gordon Setter. Om man har ambisjoner om å konkurrere i jaktformer i Italia, bør et rent trav trenes inn.

Braccoen er en meget myk hund, og skal du få hunden til å samarbeide med deg, bør du fremstå som en positiv og stabil eier. Hardhent behandlig bør ikke forekomme. Treningen av denne rasen, som med de andre rasene bør starte tidlig. Hunden er læremessig på topp når den er valp. I valpetiden lærer jeg inn kontakt, sitt, og værsegod før mat og hopping inn og ut av bil. Værsegod kommandoen kan også erstattes med et JA, som senere kan brukes i reistilfeller på fugl. Valpen får også lære å gå pent i bånd. Om du fra starten av stopper og/eller går noen skritt tilbake når valpen drar i båndet, vil den fort skjønne at draing ikke fører til noe. Innkalling er også noe som kan lekes inn i valpeperioden. Valpene er helt avhengige av deg, noe du kan utnytte. Det samme med apportering, å leke bytteleken for en periode kan være bra for å få opp intensiteten i apporteringen. Min Bracco elsker å apportere, og jeg bruker ofte apportering som belønning etter f.eks sitt og bli.

Jeg bruker klikkertrening på mine hunder, og har etter årenes løp funnet ut at det er disse prinsippene som fungerer best. Positiv forsterking; tilføring av noe godt som sannsynliggjør gjentakelse av atferden, og negativ straff; Fjerning av et gode, som vil føre til minsking av atferden. Det vil si at i f.eks en fuglesituasjon, når hunden tar stand, er det selve reisen som er belønningen for å holde standen. Jeg trener alt i momenter, og setter sammen hele øvelser eller situasjoner etter hvert som delmomentene sitter. Å bruke godbiter i fuglesituasjonene er som regel dødfødt, her er hunden fokusert kun på fugl og det er dens største motivasjon akkurat da. Derfor må den belønnes med de situasjonene som er aktuelle.

Når grunndressuren sitter, kan hunden prøves ut i fugl. Her bruker jeg alltid langline til jeg er rimelig sikker på at hunden ikke vil feile. Jo flere erfaringer en hund får, jo større er sannsynligheten for at dette lagres som læring. Dette gjelder både for riktige og gale handlinger. Forebygg i stedet for å rette opp!