Italiensk Spinone

	>>Rasestandard FCI
	>>Sykdommer

Spinonen slik VI opplever den:

Når du får en Spinonevalp i hus, har du mest sannsynlig stått en stund på venteliste, eller vært veldig heldig med å finne en oppdretter som har hatt valper tilgjengelig. Her i Norge må man ofte stå på venteliste for valp en stund om man ikke vil dra veldig langt for valpekjøp. Uansett hvor man får valp fra, er det viktig å sjekke foreldrene til kullet; er de HD og AD- fri? Er de testet for den arvelig sykdommen CA? Eller er det andre ting som foreldrene har vært plaget med helsemesig? Om du er jeger, bør du også forhøre deg om foreldrenes jaktegenskaper. Gemyttet til Spinonen skal være godt, her finnes det ytterpunkter som svært sosiale Spinoner til Spinoner som er reserverte og bruker en stund på å ta kontakt. Ingen av disse er feil for en Spinone.

En Spinonevalp er som valper flest, nysgjerrige og aktive. Vi opplever Spinonevalper som ganske rolige i forhold til mange andre raser, men her finnes selvfølgelig individuelle forskjeller. En godt sosialisert Spinonevalp er sosial og omgjengelig. De er lettlærte og liker å finne ut av ting gjennom erfaring. Det nytter ikke å tvinge en Spinone til å utføre saker og ting, det beste er å belønne den for det den gjør riktig og heller prøve å unngå eller fjerne den fra ting som ikke er like bra. I Italia karakteriseres Spinonen som en følsom rase, der man ikke når frem med hardhendte metoder. Den blir også kalt for "tenkeren" i likhet med sin lignende rase; Bracco Italiano. Det er dette som gjør rasene til så gode viltfinnere. De raser ikke frem i terrenget som mage av de andre stående fuglehundrasene gjør, men de gjør et nøye søk som etter hvert er basert på erfaringer de har fått i ulike terreng. Kombinert med sin lave, jevne fart og utmerket luktesans, er det sjelden noe som passerer ubemerket.

Apport er noe som ligger naturlig for Spinonen, og starter man med lystbetont trening når den er valp, har man en sikker apportør når den blir eldre også. Som apportører i vann er de også glimrende så lenge man venner dem til vann på en trygg måte.

Som voksne er som regel Spinonen en veldig fin familiehund som elsker å være midtpunktet og få masse kos. Den ligger gjerne i fanget i timesvis så lenge noen vil kose med den. Utendørs sier den gjerne fra om det kommer noen eller om noen går forbi. De aller fleste gangene ser vi Spinonene stå og bjeffe på folk med logrende haler. Kommer det besøk, enten kjente eller ukjente, gjør de akkurat det samme. Bjeffer av hjertens lyst og logrer med hele kroppen. Så på en måte er de gode vakthunder, men de blir nok fort god venn med innbruddstyven om den allikevel kommer inn.

På jakt tar Spinonen sin oppgave alvorlig. Den jobber nøye og effektivt, og dens lave fart gjør at den kan holde ut over lengre tid. Den tar seg fint frem uansett vegetasjon og er veldig hardfør for vær og vind med sin tette, strie pels. Om den tar opp vitring av vilt, setter den ned farten og avanserer til den fester en stram stand. Spinonen har spesielt gode kvaliteter i skog pga av sitt trange søk, og som jeger og eier av en Spinone har du en hund som har god kontakt, og som gjerne kommer innom i ny og ne for å sjekke. Ganske enkelt er Spinonen en utmerket jaktkamerat som sjelden drar langt av gårde og som er lett å lese når det er vilt i nærheten.

Bruksområder utenom jakten er mange, og det er nok bare eieres interesser som setter begrensingene. Vi bruker Spinonene til konkurranselydighet, Rally-lydighet, kløv, trekk og ettersøk. Når det kommer til ettersøk, mener jeg her blodsporing/fersksporing etter skadet hjortevilt. Som en kontinental fuglehund med en meget god nese, har Spinonen lett for å lære seg å gå spor. Og vi har også deltatt på blodspoprøver med hell. Å kunne ha en hund godkjent for ettersøk etter skadet hjortevilt, gjør at du kan kombinere småvilt og storviltjakt med samme hund.

Spinone Niwamis Atheena Femme ved sporslutt

Spinonen har stri pels som skal nappes. Det er viktig at man starter tidlig med nappingen, slik at hunden blir vant med det. Hvor mye og ofte man må nappe, avhenger av pelskvaliteten. På en kort og hard pels, kan et par ganger i året være nok, mens en lodden pels må jobbes mer med. Nappingen gjøres ved å bruke tommel og pekefingre, og dra ut noen hår ad gangen. Noen bruker latexhansker for å få et bedre grep, og det finnes også pudder som er gunstig å bruke for å få et godt grep. Pelsen skal nappes kort på hodet, foran på bena og ellers på kroppen. Den kan ha lengre behåring (ikke faner) bak på bena og under magen. Napping krever tid og tålmodighet både hos eier og hund. Bruker man saks eller andre slike hjelpemidler på pelsen, kan pelsen blir myk og lodden, og det er ikke ønskelig. Ta kontakt med din oppdretter for å få en grundigere innføring i napping og vedlikehold av Spinonens pels.

Balangero da Costa Vista 6 uker

Italiensk Spinone er en forholdsvis stor hund der tispenes mankehøyde skal være mellom 58- 65 cm, og hannen skal være mellom 60-70 cm. Vekten ligger mellom 28-30 kg hos tisper og 32-37 kg hos hannhunder. Fargevarientene er hvit, hvit/orange, hvit/brun og brunskimmel.

Rasen er ikke veldig tallrik i Norge, men det virker som om flere og flere får opp øynene for denne rasen. For de som vil ha en hund som er en god jakthund, allsidig brukshund og en god familiehund kan Spinonen være et alternativ. Men Spinonen bør få jobbe, det er en jakthund og det beste er om den får lov til å være akkurat det.

Når du har bestemt deg for å kjøpe en valp, gjelder det å finne den oppdretteren som oppfyller dine kriterier. En god oppdretter er den som ikke bare legger frem solskinnshistoriene, men som også er åpen om hvilke sykdommer som kan oppstå, og om eventuelle problemer i linjene. Det er sjelden voksne Spinoner til omplassering. Dette tyder på at Spinone er en rase som er grei å ha med å gjøre.

 

Under linker finnes det flere interessante nettsider om Spinone. Om du har spørsmål ut over det som står på min hjemmeside, ta gjerne kontakt. Jeg anbefaler også om å ta en titt på lenken helt oppe på siden om sykdommer som kan oppstå.